Du har kanskje støtt på polyvagalteorien. Men hva innebærer den? Og hvorfor er den så viktig å forstå? Hvis du lider av vedvarende stress og anspenthet. Eller når du synes det er vanskelig å komme i kontakt med deg selv og andre.
Polyvagalteorien, som er utviklet av Dr. Stephen Porges, gir omfattende innsikt i reaksjonene i vårt autonome nervesystem. Disse reaksjonene er kamp, flukt, frys eller retrett. Denne innsikten gjør at du bedre kan gjenkjenne og forstå dem. Ved å gjenkjenne disse reaksjonene kan du skifte til en mer bevisst tilstand. Slik kan du koble deg på igjen uten å få panikk eller forsvare deg.
Selv om Polyvagal-teorien er ganske komplisert, tar vi deg steg for steg gjennom de grunnleggende begrepene i denne teorien.
Hvorfor vi reagerer på denne måten
Konseptet polyvagal teori tar for seg det autonome nervesystemets forviklinger. Og hvordan det regulerer reaksjonene våre på ulike stimuli. Denne teorien, som er utviklet av Dr. Stephen Porges, viser hvorfor vi har en tendens til å reagere på bestemte måter på stress eller andre situasjoner. Ved å forstå hvordan det autonome nervesystemet fungerer, kan vi gjenkjenne automatiske reaksjoner. Og deretter lære oss å gå over til en tilstand av kontakt, i stedet for kamp eller flukt.
Menneskets nervesystem
Nervesystemet er et komplekst nettverk som hjelper oss med å oppfatte og reagere på ytre stimuli. Det består av flere organer. Blant annet sansene, hjernen og ryggmargen. Disse samarbeider om å regulere kroppens funksjoner. Mennesket har et av de mest velutviklede nervesystemene blant virveldyrene. Det er derfor det fungerer både omfattende og komplekst.
Nervesystemet består av to deler
Nervesystemet består av to hovedkomponenter, det somatiske nervesystemet og det autonome nervesystemet. Det somatiske nervesystemet er den delen av nervesystemet som vi styrer med våre tanker og vår frie vilje. Dette systemet gjør det mulig for oss å bevege musklene våre og kontrollere sansene våre. På den andre siden finner vi det autonome nervesystemet. Dette er den automatiske delen av nervesystemet. Det styrer kroppens automatiske funksjoner, som fordøyelse, hjerterytme og svetting.
Pust
Pusten er en av funksjonene som styres av det autonome nervesystemet. Selv om vi puster automatisk, kan vi også bevisst kontrollere pusten, noe som kan påvirke kroppens funksjoner. For eksempel kan en lang, dyp utpust senke hjertefrekvensen. Dette prinsippet brukes i pusteøvelser for å oppnå avspenning.
Overleve eller få kontakt med andre
Det autonome nervesystemets oppgave er å sikre vår overlevelse i faresituasjoner og å fremme sosialt engasjement i trygge situasjoner. For å oppnå dette har det autonome nervesystemet to moduser - det sympatiske nervesystemet og det parasympatiske nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet regulerer mobilisering og er ansvarlig for å komme i bevegelse og handle, samt for kamp- eller fluktreaksjoner. Det parasympatiske nervesystemet, derimot, fremmer immobilisering og hjelper oss med å roe oss ned og komme til hektene, samt reagere med å fryse eller stivne.
Lære å gjenkjenne automatiske responser
Polyvagal teori forklarer hvordan det autonome nervesystemet vårt reagerer på ulike stimuli. Og hvordan det kan påvirke atferden vår. Ved å gjenkjenne de automatiske reaksjonene våre kan vi lære oss å bevege oss mot en tilstand av kontakt. I stedet for kamp-eller-flukt-reaksjoner.
Å forstå hvordan det autonome nervesystemet fungerer, kan være spesielt nyttig for personer som lider av tilbakevendende stress eller anspenthet, eller som har problemer med å knytte seg til andre.
Fra automatisme til bevissthet
Polyvagalteorien tar for seg hvordan det autonome nervesystemet fungerer, og hvordan det påvirker atferden vår. Ved å forstå de ulike modusene i det autonome nervesystemet. Og hvordan det reagerer på ulike stimuli, kan vi lære å gjenkjenne de automatiske reaksjonene våre. Og komme tilbake til en tilstand av kontakt. Denne kunnskapen kan være uvurderlig for mennesker som sliter med stress, utbrenthet eller depresjon.
Nervus vagus
Polyvagalteorien er resultatet av Dr. Stephen Porges' omfattende forskning på Nervus Vagus. Dette er en av de 12 nervene som har sitt utspring i hjernestammen. Det latinske ordet "vagus" betyr "vandrende". Og Nervus Vagus lever i høyeste grad opp til navnet sitt: Den forgrener seg fra hjernestammen, til alle kroppens organer og til ansiktsmusklene.
Vagusnerven er den mest sentrale nervebunten i det parasympatiske nervesystemet, og den har en betydelig innvirkning på kroppens evne til å bremse ned, stenge av og koble seg til andre. For å forstå hvordan en enkelt nerve kan utføre så forskjellige funksjoner, må vi se på de to ulike nervebuntene. Vi må se på de to ulike bunter, som har utviklet seg på forskjellige tidspunkter. Den eldre, mer primitive bunten er den dorsale vagusnerven, mens den nyere, smartere bunten er den ventrale vagusnerven. Derav betegnelsen polyvagal, som betyr flere nerver.
Dorsal gren og ventral gren
Begge bunter er strukturert forskjellig og har ulike funksjoner. Dorsal vagus forgrener seg hovedsakelig til de nedre organene. Mens den ventrale vagus går til organene i ansiktet og øvre del av kroppen. Den ventrale vagus er omgitt av et signalforsterkende lag rundt nervene, mens den dorsale vagus ikke er det. Utviklingen av dette laget avhenger av samspillet mellom baby og foreldre, noe som indikerer at denne nervebanen utvikles gjennom sosial interaksjon.
Alt handler om sikkerhet
Det autonome nervesystemet er organisert rundt sikkerhet. Dets eneste formål er å maksimere individets sikkerhet, og det gjør det ved hjelp av et hierarkisk system. Når en person er trygg, kan han eller hun knytte seg til andre og engasjere seg i aktiviteter som for eksempel lek. Denne tilstanden aktiverer ventralvagus, den evolusjonært yngste delen av vagusnerven.
Men når det skjer noe som nervesystemet oppfatter som alarmerende, kobles vagus ventralis ut, og det sympatiske nervesystemet tar over og prioriterer bevegelse og handling. Hvis situasjonen er alarmerende nok, frigjøres adrenalin og kortisol automatisk, slik at personen kan kjempe eller flykte.
Falsk alarm
Det primitive alarmsystemet forveksler ofte ikke-livstruende situasjoner med livstruende situasjoner. Dette fører til stressreaksjoner i kroppen og fører ofte til overarbeid og utbrenthet. Forståelsen av Nervus Vagus' funksjon og polyvagalteorien gir innsikt i hvordan kroppen bearbeider ulike stimuli. Og hvordan den reagerer på dem. Og det understreker betydningen av trygghet og sosial interaksjon i menneskets fysiologi.
Tilstand av frysing
Det menneskelige nervesystemet er et komplekst og fascinerende system som reagerer på ulike måter på ulike stimuli. Når kroppen står overfor en trussel, reagerer det sympatiske nervesystemet for å forberede seg på handling. Men hvis trusselen er for alvorlig, tar vagusnerven over. Dette fører til en total nedstengning, kjent som "frysing", noe som ofte skjer ved traumatiske hendelser. Denne reaksjonen kan også forekomme i mindre skala, for eksempel når noen besvimer før en presentasjon. Eller når noe spennende eller smertefullt berøres under en terapi.
Nevroception
Nervesystemet lurer alltid på om det er i fare og reagerer umiddelbart. Det bemerkelsesverdige er at alarmsensoren i hjernen ikke styres av de analytiske delene av hjernen, men snarere av hjernestammen og den limbiske hjernen. Dette kalles nevropersepsjon, og innebærer at nervesystemet reagerer på stimuli før neocortex har rukket å analysere dem. Faktisk begynner neocortex å forstå en situasjon først etter at det autonome nervesystemet allerede har satt i gang en overlevelsesreaksjon.
Trygghet er grunnlaget for vellykket behandling
Mange terapier fokuserer på å fortelle klientene at de skal endre seg eller oppføre seg annerledes. Det kan utløse forsvarstilstander og følelser av utrygghet. Polyvagal teori antyder at folk må føle seg trygge først. Før de kan gjøre positive endringer, og at terapi ellers kan utløse forsvarsreaksjoner. Eller kan føre til tilbaketrekning og frakobling.
Sosial kontakt kan virke helbredende
Polyvagalteorien viser imidlertid også at nervesystemet kan reagere positivt på andres nervesystem. Dette ser man ofte i båndet mellom mor og barn, der morens nervesystem kan regulere barnets nervesystem og skape en beroligende effekt.
Nervesystemet er en kraftfull og ofte oversett del av oss, som påvirker våre tanker, følelser og atferd. Å forstå hvordan det fungerer og reagerer på stimuli, kan være et avgjørende skritt på veien. Det kan bidra til å fremme positive endringer og skape en følelse av trygghet i hverdagen.
Koregulere, få positiv kontakt med andre
Samregulering er evnen til å oppleve eller gjenvinne trygghet i nærvær av en annen trygg person. Dette skjer ikke bare hos barn, men også mellom voksne. Utviklingen av den ventrale vagusnerven, som er ansvarlig for selvregulering, skjer gjennom samspill med en forelder som har en velutviklet krets. Dette er avgjørende for barn som ikke er i stand til å trøste seg selv. Å vokse opp under trygge forhold med forutsigbare foreldre som opplever fred og trygghet, fremmer også utviklingen av den ventrale nerven. Noe som gjør at man kan falle tilbake på den i vanskelige tider senere i livet. Mennesker som mangler denne erfaringen som barn, kan imidlertid utvikle en mindre utviklet ventralnerve. Dette resulterer i økte stressreaksjoner på hendelser som andre ikke oppfatter som stressende.
Automatisk reaksjon på fare
Dr. Stephen Porges forklarer at det å gjenkjenne en person som trygg eller farlig utløser nevrobiologisk bestemt pro-sosial eller defensiv atferd. Denne automatiske responsen på fare er avgjørende for adaptiv forsvarsatferd som slåssing, flukt eller frysing. Å forstå denne automatiske prosessen kan være til hjelp i bedringsprosessen din.
Samregulering
Samreguleringsprosessen er svært viktig for både barn og voksne. Et lyttende øre, en arm rundt noen eller en omsorgsfull persons blikk kan være tegn på samregulering. Til tross for at disse prosessene skjer automatisk, er det ikke en håpløs situasjon. Hjernen er et fleksibelt system som kan tilpasse seg skiftende omstendigheter, og denne evnen, som kalles nevroplastisitet, fortsetter inn i alderdommen.
Automatiske reaksjoner på sosial kontakt
Når det gjelder samspillet med andre, er det mange automatiske reaksjoner som melder seg. Vi oppsøker andre, men tviler på om vi bør knytte oss til dem. Vi kan trekke oss inn i oss selv eller tvert imot komme nærmere. Det kan være vanskelig å søke kontakt, men spennende å slå av en prat på en fest. Vi gleder oss over telefonsamtaler fra nysgjerrige venner og blomstrer opp når vi får klemmer. Alle disse reaksjonene er direkte knyttet til vårt autonome nervesystem.
Viktigheten av å komme i kontakt med andre
Tilstanden i relasjonene våre kan ha stor innvirkning på vår følelse av trygghet, vekst, motstandskraft og optimisme. Hvis vi ikke opplever tillit, utrygghet eller traumer, er det mer sannsynlig at vi reagerer med overlevelsesreaksjoner som kamp, flukt og frys. Hver nye relasjon lærer oss noe om hvordan dette fungerer. Og sunne, positive relasjoner kan endre gamle mønstre. Utrygge erfaringer kan føre til at vi fortsetter å bruke overlevelsesmetoder.
Respons på overlevelse
Våre tidligere erfaringer og hjernens og nervesystemets sammensetning kan ha stor innvirkning på våre følelser og opplevelser i livet. Hvis vi opplever at vi ikke kan slappe av, at vi er i konstant alarmberedskap eller at vi sitter fast i en modus i vårt autonome nervesystem. Da er dette et tegn på at en overlevelseshandling er "slått på" og prøver å beskytte oss. For å unnslippe dette må vi engasjere oss i aktiviteter som å bevege oss, komme i kontakt med oss selv og andre. Og på den måten komme i kontakt med kroppen og opplevelsene våre.
Safe and Sound Protocol
En annen måte å hjelpe nervesystemet ditt til å komme tilbake til sikkerhet. Og for å få det ut av en overlevelsestilstand, er det Safe and Sound Protocol.
Safe and Sound Protocol (SSP) er et program for musikkterapi og lyttetrening. Programmet er utviklet av Dr. Stephen Porges, basert på hans forskning på hvordan nervesystemet vårt fungerer. SSP ble opprinnelig utviklet for å hjelpe mennesker med autisme. Senere har det vist seg at SSP også er godt egnet til å hjelpe mennesker som har opplevd traumer eller langvarig stress. Den består av fem timer med lytting til kodet og filtrert musikk. De fem timene lyttes til i henhold til en lytteplan, der du lytter til SSP over i gjennomsnitt 20 dager med maksimalt 20 minutter per dag.
Fra ubevisst til bevisst
Til tross for at en del av våre oppfatninger og reaksjoner derfor er ubevisste. Og uten oppmerksomhet kan vi ikke påvirke dette. Vi kan imidlertid bli stadig mer bevisste på dette. Vakre eksempler ser vi daglig i vår praksis.
For å hjelpe deg med å bli bevisst dine kroppslige reaksjoner og impulser, vil du i tillegg til Safe and Sound Protocol få et gratis kurs basert på Polyvagal-teorien fra oss.
Kort om fordelene med Safe and Sound Protocol:
- Det er mindre sannsynlig at du blir trigget av mennesker og situasjoner.
- Du er sjeldnere på, og du kan slappe bedre av.
- Du kan føle deg trygg igjen, når det ikke er noen grunn til utrygghet.
- Det kan hjelpe deg å bryte ut av en overlevelsestilstand igjen.
- Hjelper nervesystemet ditt med å fokusere på signaler om trygghet.
Det blir lettere å se på følelsene med distanse og dermed ta andre valg. Dette skaper en forskjell mellom å reagere og å respondere. Førstnevnte gjør du ut fra en følelse og sistnevnte ut fra din bevissthet.
